MESTER ECKHARD OG GODLYDEN

Tekst: Sigmund Jensen

Når Bjergsted kulturpark står ferdig, vil stedet bli et regionalt og nasjonalt tyngdepunkt for musikk- og kulturopplevelser, og for kompetanse innen musikk og andre kreative områder.

Stavanger Symfoniorkester vil med sin faglige og kunstneriske tyngde være en bærebjelke i dette miljøet. Den nye orkestersalen er tilrettelagt for større produksjoner, den gir en langt bedre opplevelse av tilbudet som symfoniorkesteret gir, byr på gode forhold med tanke på radio- og tv-opptak og CD-innspillinger, og vil også kunne virke attraktiv på internasjonale utøvere. Men derfor stilles det også særskilt høye krav til akustikken i orkestersalen.

Et skreddersydd akustisk team

Det akustiske teamet består av Kahle Acoustics, Akukon og Sinus, og er sammensatt av høyt spesialiserte fagfolk som gjensidig utfyller hverandre og har gått løs på opp-

gavene med stor faglig integritet. Eckhard Kahle, som har en fortid som profesjonell bratsjist, har ansvaret for akustikken i orkestersalen. Han begynner å bli godt fornøyd med tingenes tilstand og har alt dannet seg et nokså klart bilde av hvordan lyden og musikkopplevelsen kommer til å bli i den nye orkestersalen.

– Men det er ingenting som heter perfekt akustikk, understreker han.

– Det finnes bare tilpasset akustikk.

Mange går kanskje rundt og tror at man først skaper rommet, og så ringer man til akustikeren etterpå. Det er en dårlig idé, synes Eckhard Kahle, som kan vise til en hel rekke mislykkede konsertsaler som har blitt reist de siste førti-femti årene, og derfor foretrekker å bli involvert i prosessen på et så tidlig tidspunkt som mulig.

– Du kan ikke bare gi meg et rom og si: Få det til å funke! sier Kahle.

– Det er ikke sånn det virker. Jeg er akustiker, ikke trollmann.

Det store bildet

Det første spørsmålet Eckhard Kahle stiller seg i møtet med et nytt rom, er: Hva slags musikk skal spilles her?

Når han planlegger et rom, kan Kahle både se og høre det for seg. Det kommer av erfaring. Han har designet mange slike rom, og når noen forteller ham at rommet er av en bestemt størrelse, vet han umiddelbart at det er sammenliknbart med en annen konsertsal han har vært i og også hørt lyden i. Han trekker fram Haydn som det klassiske eksempelet på en komponist som beviselig tilpasset sine komposisjoner til bestemte rom. Haydn hadde en klar formening om akustikk og balanse, og visste godt hva det enkelte rom ville tåle. Musikken han skrev i Wien var derfor forskjellig fra musikken han komponerte i London, som den gangen hadde den største konsertsalen i verden med 750 seter. Den nye orkestersalen i Stavanger får dobbelt så mange sitteplasser. Et av de viktigste aspektene ved romakustikken er nettopp dette: Selve størrelsen på rommet. Volumet har innvirkning på resonans og vibrasjoner, lydstyrke og etterklangforløp, og kan direkte relateres til størrelsen på orkesteret og antallet tilskuere i orkestersalen.

Mange akustiske utfordringer

En utfordring i så henseende er at det er publikum som står for 70 -80 prosent av lydabsorpsjonen i orkestersalen. Derfor er det viktig at alle områder på gulvnivå som ikke tas i bruk av publikum, er så akustisk reflektoriske som mulig.

– De akustiske hensyn tas dels for publikums skyld, forteller Kahle, – men mest for de profesjonelle musikernes skyld. God akustikk er når rommet låter så likt som mulig når det er tomt, som når det er fullsatt. Til forskjell fra Haydn, som tilpasset musikken han komponerte til rommene den skulle fremføres i, vil det for Stavangers vedkommende også være slik at omkring 95 prosent av musikken som skal fremføres i den nye orkestersalen, allerede eksisterer. Da må man altså fortrinnsvis bygge et rom som er tilpasset musikken, ikke omvendt. Fartein Valen kan med forholdsvis enkle grep tilpasses størrelsen på produksjonene. Ved hjelp av et senkbart tak kan salen gjøres mindre og mer kompakt ved behov. De buede akustiske reflektorene i taket er utformet i det lette, men slitesterke og høyreflektoriske materialet corean, og likner skulpturer, bobler eller dråper som svever over publikum.

Lang levetid

Samtidig skal det nye konserthuset ha en levetid på 50-100 år, kanskje mer, og mye kan endre seg i løpet av et slikt tidsspenn. Det vet vellydens Mester Eckhard, som har bakgrunn som profesjonell musiker i EUs ungdomsorkester, fysikkutdannelse fra Tyskland, mastergrad fra Cambridge i England på en materialstudie av trevalg i fiolinbygging, hovedfag i romakustikk fra Paris og flere års erfaring fra New York, der han arbeidet sammen med den eminente akustikeren Russell Johnson. Kahle skulle ha bedre forutsetninger enn de fleste for å kunne si noe om hvordan dette vil bli, og han virker synlig tilfreds, trygg på at dette vil bli bra. Dessuten ser han fram til at de første testene av orkestersalen skal ta til, det han entusiastisk betegner som the fun stuff.

Mer enn bare komfort

Det er mange utfordringer og hensyn å ta. Arkitekturen er veldig viktig for akustikken, og materialene skiller seg ikke fra rommet, påpeker Kahle. Materialene er en del av rommet og må tas med i den akustiske vurderingen. Det handler ikke bare om hva du hører, men også om hva du ser og lukter, har Akukons Ollie Salmensaari sagt. Ja, og så skal du helst sitte godt også når du spisser ørene og skjerper sansene. Men en stol i denne sammenhengen er ikke bare en stol. Ved siden av å skulle tilfredsstille kravene til komfort, sittestilling, beinplass og slike ting, skal all lyd som skapes på scenen kunne høres like godt samme hvor i salen du befinner deg. Rommets etterklangforløp, stolens design, materialvalg og polstring, om stolen er besatt eller tom, alle slike forhold virker inn på akustikken og opplevelsen.

Akustikerens dilemma

Det store dilemmaet for akustikeren blir da nettopp dette at publikumsområdet står for en så stor del av lydabsorpsjonen. I orkestersalen kan det ikke være polstrede undersider på stolene fordi lydabsorpsjonen vil bli for stor, forklarer Kahle. I en orkestersal på Stavangers størrelse er det også ønskelig å gjøre rommet

så kompakt som mulig. Akustikerens store dilemma blir å finne en balanse mellom akustiske krav og publikums behov for komfort. Hvis du gir ti prosent mer plass til hver tilskuer i hver retning, har du i prinsippet laget en orkestersal til 1800 mennesker i stedet for en til 1500, samtidig som den siste stolraden havner for langt unna scenen, salen blir mindre intim, mindre sjarmerende og mindre estetisk tiltalende, slik Kahle vurderer det.

– For å sette det hele i perspektiv, sier Kahle, – Musikverein i Wien har 1750 stoler, som er større enn Stavanger. Men når du måler opp rommet, oppdager du at Musikverein faktisk får plass inne i orkestersalen i Stavanger konserthus. Når vi diskuterer om vi kommer til å sitte komfortabelt nok, må vi først være klar over at vi sitter langt mer komfortabelt enn tilfellet er i for eksempel Amsterdam og Wien, og for den del også sammenliknet med Kuppelhallen.

I verdensklasse

Det er ingen tvil om at alle tenkelige akustiske hensyn er tatt i materialvalg, kalkulasjoner og budsjetter for å gjøre det nye konserthuset i Stavanger til et av de beste i verden. Men for den alminnelige konsertgjenger er saken ganske enkel: Du har en billett og har fått anvist en stol, du ønsker å kommedeg inn dit så smidig og greit som mulig, og så vil du gjerne sitte komfortabelt den stunden du er der. Men komforten styres ikke bare av stolen i seg selv og stolen du har foran deg, poengterer Kahle; komforten styres først og fremst av beinplassen. Og den plassen du har til knærne er simpelthen et matematisk spørsmål om den frie avstanden mellom stolene.

– For Stavanger er det en ren luksus at Operahuset i Oslo eksisterer, sier Kahle.

– Arkitektonisk og akustisk er operaen et storartet hus, men de sliter altså med beinplassen i publikumsområdet. Derfor kan jeg garantere at det blir bedre her i Stavanger. Vi har Oslo som referanse. Vi kan sammenlikne. Vi vet rent matematisk nøyaktig hvor mye bedre vi er enn Oslo. Mye tyder på at diskusjonen omkring orkestersalens stoler, beinplass og komfort kanskje ikke vil være over med dette, men det later ikke til å bekymre Eckhard Kahle nevneverdig. For, som han sier:

– I orkestersalen i Stavanger vil du både sitte godt og kunne nyte lyd i verdensklasse.

FAKTA:

• Nytt konserthus får to saler: Fartein Valen med maksimalt 1527 publikummere og flerbrukssalen med maksimalt 1900 publikummere.

• Salene er spesialdesignet for forskjellige musikalske uttrykksformer og forestillinger. Begge salene får regulerbar akustikk.

• Prosjekterende akustikere: Kahle Acoustics (Belgia), Akukon (Finland), Sinus (Norge).

• Byggherrens akustiske rådgiver: Tor Halmrast.

• Akustisk rådgivningsgruppe (ARG) i tidlig planleggingsfase: Mika Barron, Tor Halmrast og Eckhard Kahle.