Stavanger Symfoniorkester: Mahlers niende symfoni

Mahlers niende symfoni er et gripende farvel – både til livet og til en lang symfonitradisjon.

Her møter vi både ro og uro, med en langsom, hjertelig åpningssats og en energisk, nesten leken midtdel. Symfonien avsluttes med en stille, meditative finale som langsomt går mot sitt endelige farvel. Mahlers niende symfoni er en vakker hyllest til livet og naturen, skrevet av en av historiens største komponister.

Med sin 9. symfoni avsluttet Gustav Mahler den enestående tysk-østerrikske symfoniske tradisjon, grunnlagt av Joseph Haydn 150 år tidligere, deretter videreført og stadig utviklet av Mozart, Beethoven, Brahms og Bruckner. Mahler var også godt i gang med en tiende symfoni, men rakk ikke å fullføre den før han døde i 1911. Den niende ses på som hans musikalske testamente.

I 1973 holdt den amerikanske dirigenten og komponisten Leonard Bernstein en foredragsserie på Harvard om denne niende symfonien. Disse foredragene ble normdannende for hvordan man i ettertid har nærmet seg verket. I åpningens nølende, spredte toner hører Bernstein Mahlers ujevne hjerteslag – Mahler ble diagnostisert med en hjertesykdom fire år før han døde. Men kan man ikke også i åpningens toner sanse naturens vårlige glød, fra isens krakelering til vellet av grønnfarger som skal komme? Mahler var naturelsker og komponerte symfonien i landsbyen Toblach i Tyrol somrene 1908 og 1909. Her gikk han lange turer og trakk seg så tilbake for å komponere.

Den tyske filosofen Theodor Adorno ser på symfonien som en ferd fra barndom til voksenliv; barndommens lykkelige forhåpninger, og voksenlivet som slettes ikke holdt hva man trodde det lovet. Symfonien har ikke et spesifikt program, men det er knapt mulig å betrakte dette som absolutt musikk hvor omstendighetene i Mahlers liv ikke avtegnes, like lite som man kan diktere en musikalsk opplevelse for publikum.

Annen sats er en energisk, optimistisk ländler, den østerrikske folkedansen Mahler var så glad i og brukte i flere av sine verker. Her merker man adskillig skurring i det som for Mahler vanligvis var en lystig affære, men det største bruddet med forventningene kommer i Rondo-Burleske. En rondo er en form hvor et gjerne hyggelig tema gjentas flere ganger med kontrasterende mellom episoder. Det gjør også Mahler, men med adskillig bulder og brak.    

Og så kommer vi til finalen, som brer seg i uendelig skjønnhet før den trekker seg tilbake mens den vokser seg større og større i sin enkelhet. Her hører vi lite av de foregående satsenes tordenvær. Og kanskje er det den avsluttende stillheten som er det aller vakreste – la den klinge lenge.

Program
Gustav Mahler: Symfoni nr. 9

Konserten spilles uten pause

Medvirkende
Andris Poga, dirigent

Varighet
Ca. 1 timer og 30 minutter, uten pause

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester