SSO: Wagners Valkyrien

fredag 20. mai 202220. mai 2022 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR 85 - 565 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Salgsstart annonseres senere.

Hovedverket i kveld er en konsertant fremføring av Wagners Valkyrien, 1. akt. Men før det får vi høre Sibelius’ siste symfoni.

PROGRAM
Sibelius: Symfoni nr. 7
Wagner: Die Walküre 1. akt

MEDVIRKENDE
Andris Poga, dirigent
Miina-Liisa Värelä, sopran (Sieglinde)
Christian Elsner, tenor (Siegmund)
Timo Riihonen, bass (Hunding)

VARIGHET
ca. 2 timer, inkludert pause.

Finlands nasjonalkomponist, Jean Sibelius, skrev 7 symfonier. Den siste, skrevet i 1924-25, skiller seg fra de andre ved at det er vanskelig å dele den inn i satser, selv om det fins flere forskjellige karakter- og tempoangivelser. Men Sibelius uttalte uttrykkelig at dette var en én-satsig symfoni. Symfonien er ikke den mest spilte, men utmerker seg ved en kompleks og til tider subtil kombinasjon av det tematiske materialet. Mange tematiske fragmenter er ofte foregrepet før de får sin endelige utforming. Dette minner om Wagner.

Richard Wagners Der Ring des Nibelungen (ofte bare kalt «Ringen») er et mammutverk av fire musikkdramaer med en varighet på ca. 18 timer. Det omfatter Rhingullet, Valkyrien, Siegfried og Ragnarokk. Det er umulig å resymere innholdet her uten å bre seg over flere sider. Ultrakort fortalt dreier det seg om kjærlighet og makt samt vold. Men så mye kan sies om første akt av Valkyrien: Etter at vi i det eventyraktige, mytetunge Rhingullet er blitt presentert for havfruer, guder, halvguder, kjemper og dverger, dukker de første mennesker opp i Valkyrien. Men før det, i Rhingullet, skildres, i musikk og handling, hvordan en gylden tidsalder, der Wotan (Odin) hersker, tar slutt og hvordan en ydmyket skikkelse blir til diktator. Valkyrien er full av lidenskap. Den har tre scener. I begynnelsen raser et gude-villet mytologisk uvær, der en totalt utmattet Siegmund til sist oppnår husly. Sieglinde, hustruen til den macho-aktige Hunding, finner den fremmede i dagligstuen. En fascinerende kjærlighetshistorie tar sin begynnelse, der de tos musikalske ledemotiver innvarsler omfavnelsen, lenge før paret selv gjør alvor av det. Men begge, Siegmund og Sieglinde, har ingen fremtid foran seg; de er tvillingsøsken, ligner på hverandre i karakter og holdninger. Men når de erkjenner dette, er det for dem ingen hindring. Siegmund tar Sieglinde heftig inntil seg og teppet faller. Gjenkjennelsesscenen mellom de to har likhetstrekk med Elektra og Orestes hos den greske tragediedikteren Aischylos.

Men det er musikken og sangen som er det styrende i Wagners musikkdrama. Dukker man først ned her’, er man så å si fortapt. Timevis kan man sitte der og leve seg inn i det tonende univers av lyst og smerte. Nietzsche sa følgende om Wagner: «Om Wagner, musikeren, kunne man rent allment si at han har gitt alt det i naturen som til nå ikke ville tale, et språk: han tror ikke på at det må finnes noe stumt. Han dukker også inn i morgenrøden, skogen, tåken, slukten, fjellhøyden, de nattlige regnskurene, månens glans og gir dem et hemmelig begjær: de vil også tone ut.»

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester

Klassisk Symfoni

#stavanger symfoniorkester