SSO: Truls Mørk spiller Sjostakovitsj

torsdag 07. oktober 202107. okt 2021 19:30 Venteliste

Fartein Valen
BILLETTER KR 85 - 480 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Det er en kjent sak at det er mye selvbiografi i Sjostakovitsj sin musikk. Men ingen har vel på en mer grandios måte enn Richard Strauss satt sitt eget jeg i scene.

PROGRAM
Sjostakovitsj: Cellokonsert nr. 2
Strauss: Ein Heldenleben

MEDVIRKENDE
Andris Poga, dirigent
Truls Mørk, cello

Dmitri Sjostakovitsj skrev begge sine cello-konserter for den store russiske cello-virtuosen Mstislav Rostropovitsj. Nr. 2 i g-moll kom i 1966, skrevet på et sanatorium. Solist og orkester arbeider her ytterst fleksibelt med hverandre, selv om førstesatsen begynner med en dyster monolog i celloen. Sjostakovitsj konsulterte Rostropovitsj om cello-teknikken i verket. Ingen har vel uttrykt ironi, svart humor, sarkasme og kynisme mer direkte enn Sjostakovitsj. Men det er noen ganger helt i det uvisse om det er ironi eller alvor. Av og til parodierer han også romantikken. De langsomme delene er uansett klagende. I midtsatsen, en hurtig scherzo, hører vi en kneipe-sang fra Odessa: «Rundstykker! Kjøp våre rundstykker». Denne kommer brutalt igjen i finalen. Den ene tone i celloen mot slutten av verket er blitt sett som et dødssymbol som preger hans seneste verker.

Utvilsomt er det Richard Strauss selv som er helten i Ein Heldenleben (1898). Han holder her blant annet et oppgjør med sine kritikere og motstandere. Verket tilbakelegger flere stasjoner (seks i alt). I første del hører vi temaet til helten selv, grandiost og med schwung, og motstanderne blir i del 2 fremstilt med harde kontrapunkt – Strauss’ egne betegnelser her er «svært skarpt og spydig, skurrende». Men helten overvinner dem, inntil (i del 3) solo-fiolinen annonserer «Heltens ledsagerske», dvs. hans kone. Strauss angivelser her er mange, f.eks. «lettsindig, full av lengsel, sart, sentimental, overmodig» ol. I neste del kommer det til en veritabel krig mellom helten og hans motstandere, med smell og musikalske trefninger, og det er ikke vanskelig å høre hvem som vinner. Tonespråket er spottende, karikerende, men også umiskjennelig progressivt. I femte del siterer Strauss fra egne verk, fra tonedikt og en opera samt fra den uendelig vakre sangen «Morgen». I siste del trekker protagonisten seg tilbake med sin ledsagerske i en slags naturidyll, der det skjønneste klangtrylleri dominerer. Men alt dette selvbiografiske overskygges av klanglig og vital praktutfoldelse.

VARIGHET
1 time og 50 minutter, inkludert pause. 

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester

Klassisk Symfoni

#Høst2021 #stavanger symfoniorkester