SSO: Nielsens Fjerde Symfoni

torsdag 05. mai 202205. mai 2022 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR 85 - 565 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Salgsstart annonseres senere.

Konserten i kveld inneholder to verk som begge er fra 2000-tallet. Wallins er fra 2004, Dalbavies fra 2006. I tillegg kommer en symfoni av Danmarks største komponist, Carl Nielsen.

PROGRAM
Wallin: Act for orkester
Dalbavie: Fløytekonsert
Nielsen: Symfoni nr. 4, «Det uudslukkelige»

MEDVIRKENDE
Andris Poga, dirigent
Emmanuel Pahud, fløyte (Artist-in-Residence)

VARIGHET
Ca. 1 time og 35 minutter, inkludert pause.

Rolf Wallin (årgang 1957) er en av de aller fremste norske komponister i sin generasjon. Han har mottatt flere priser for sine verk. Et generelt kjennetegn for flere av hans komposisjoner er at de taler både til lærd og lek, uten derved å dobbeltkommunisere. I 2003 hadde Wallin stor suksess i USA, med Cleveland-orkesterets fremføring av den prisbelønte klarinettkonserten. Dette førte umiddelbart til orkesterverket Act, en tittel som har mange betydninger: handling, dåd, akt, opptreden. Wallin sier selv om verket at det er «et stykke om hastighet, om aktivitetens glede, og fremfor alt om kraften i det å handle sammen.» Wallin ser på evnen til å samhandle som en av de viktigste evner hos mennesket. Mer spesifikt ser han på symfoniorkesteret som et ideelt sted for samhandling, «der individuelle musikere samhandler som en enorm, klingende organisme». Verket Act lar seg høre som en klanglig iverksettelse av alle orkesterets krefter, for så mot slutten, gjennom fart og stigninger, å samles med en voldsom slagkraft. Slagverket spiller en sentral rolle gjennom hele verket.

Marc-André Dalbavie (årgang 1961) skrev sin Fløytekonsert på bestilling fra Berlin-filharmonikerne og Zürich Tonhalle-orkester. Samme solist som i kveld, Emmanuel Pahud, var solist på uroppførelsen og har spilt inn verket på CD. Dalbavie har også dedisert en klaverkonsert til Leif Ove Andsnes. Dalbavie har sammenlignet sin komponeringsmåte med fremgangsmåten til en japansk maler: han tilbringer måneder med venting, og så er bildet der, på tre sekunder. Det er selvsagt en overdrivelse, men Dalbavies fremgangsmåte er ikke å oppdage et stykke litt etter litt. Når man lytter til hans fløytekonsert, er det derfor vanskelig å vite hvor han vil hen, i hvilken retning musikken går. Og fløyte og orkester spiller med hverandre, ikke mot hverandre, konserterende. Det er innslag av minimal music i konserten, skiftende mønstre, men også henspillinger på det tradisjonelle repertoar for fløyte og orkester.

Carl Nielsen skrev seks symfonier. Symfoni nr. 4 har tittelen «Det uudslukkelige» og er fra 1915-16. Men tittelen skal ikke indikere noe programmusikalsk innhold. Snarere angår den forskjellige spenningsfelt som gir den symfoniske dramaturgien en egen spenningskraft. Men Nielsen kunne også si at «Musikken er liv og som dette uutslukkelig». Det er et tydelig motsetningsforhold i denne symfonien: På den ene side står sidetemaet i den første Allegro-satsen (med mange ters-intervaller) som en instans der utledning av motiver blir bestemmende for hele verket, inkludert apoteosen mot slutten. På den annen side, som en aggressiv motpart, står hovedtemaet, bygget opp av små celler, som fører til ekspansjon, men også til infiltrasjon og oppløsning av sidetemaet. I denne symfonien, som i de to foregående, utmerker Nielsen seg med en tett orkestersats med mange fordoblinger. Her, som alltid hos Nielsen, er tonefallet lett gjenkjennelig, både i det harmoniske og det melodiske.

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester

Klassisk Symfoni

#stavanger symfoniorkester