SSO: Mozarts Fløytekonsert med Emmanuel Pahud

torsdag 13. januar 202213. jan 2022 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR 85 - 565 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Salgsstart annonseres senere.

Den første konserten i det nye året er dominert av klassisismen: Haydn og Mozart. Men Bach-sønnen Carl Phillipp Emanuel tilhørte en annen fase, den som gjerne blir kalt Følsomhetens tid.

PROGRAM
C.P.E. Bach: Symfoni Op. 183/3
Mozart: Fløytekonsert nr. 1 i G-dur
Haydn: Introduksjon fra Die sieben letzte Worte (orkesterversjon)
Haydn: Symfoni nr. 80

MEDVIRKENDE
Giovanni Antonini, dirigent
Emmanuel Pahud, fløyte (Artist-in-Residence)

VARIGHET
Ca. 1 time og 30 minutter, inkludert pause.

Bach hadde fire sønner som komponerte og er kjent i musikkhistorien. Deres musikk er ganske forskjellig, men Carl Phillipp var den som komponerte mest: 150 klaversonater, klaverkonserter, symfonier, kammermusikk samt oratorier, pasjoner, kantater og religiøse sanger. Haydn og Mozart var påvirket av Carl Phillipp. Mozart sa om ham: «Han er faren, vi er guttene. Den av oss som er god til noe, har det fra ham.» Verkene hans er preget av originalitet, oppfinnsomhet og et sterkt uttrykk. Hans estetisk-stilistiske grunnhold var at musikken er «følsomhetens språk». De fire symfoniene Wq 183 er skrevet «med 12 obligate stemmer»; til strykerne er det satt to fløyter og oboer samt fagott og et par horn. Det emosjonelle i nr. 3 har en sterk intensitet, kontrastrike innfall står ved siden av hverandre og klangkombinasjonene i treblåserne er påfallende.

Mozart skal ikke ha likt fløyten, men denne ulysten merkes ikke i hans to fløytekonserter. Konsert for fløyte og orkester i G-dur (KV 313) har de vanlige tre satsene og er antagelig skrevet i 1778. I yttersatsene skal fløytisten demonstrere sin virtuositet, mens den langsomme satsen har sangbare og nesten intime melodibuer, der strykerne ledsager med neddempet klang.

Haydns De syv siste ordene fra forløseren op.51 er Langfredagsmusikk. Opprinnelig omfattet den syv orkester-adagioer, men Haydn bearbeidet dem til strykekvartett. Orkesterversjonen av introduksjonen er av nyere dato. Haydn sa selv at hans instrumentalmusikk her «var uttrykt på en slik måte at den skulle vekke det dypeste inntrykk i den uerfarnes sjel». Og verket selv er preget av enkel fromhet. Uttrykk for det klagende er alltid mildnet av fredfulle melodier. Vi får ikke inntrykk av et svart, utveiløst mørke. Seks av de syv adagioene klinger forklaret ut i D-dur.

Haydn skrev 104 symfonier, Mozart 41 og Beethoven 9. Det sier noe om komponistenes endrede rolle; men det må tilføyes at Haydn ble 42 år eldre enn Mozart! Symfoni nr. 80 i d-moll er skrevet i 1784, dvs. før de mer kjente Paris-symfoniene (nr. 82-87) og de som ofte ses som et høydepunkt, London-symfoniene (nr. 93-104). Symfoni nr. 80 har ingen langsom introduksjon, som mange andre av hans symfonier. I første sats kan vi merke oss at en detalj (de små forslagene til sluttemaet) blir til selve motoren i gjennomføringsdelen. Andresatsen er en syngende adagio, tredjesatsen en menuett der trio-delen byr på typisk haydnske overraskelser. I siste satsen spiller Haydn med synkoper (forskyvning av betoningen), som ikke er så lette å skjelne. Denne spøken, humoren eller viddet kjennetegner Haydns verker. Viddet ble i den tidens estetikk sett på som åndfullt, uttrykk for skarpsinn.

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester

Klassisk Symfoni

#stavanger symfoniorkester