SSO: Metamorfoser

torsdag 01. oktober 202001. okt 2020 19:30 Kjøp
Få billetter
fredag 02. oktober 202002. okt 2020 12:00 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR 100 - 400 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Fuglesang og meditasjonsmusikk står i kveld på programmet. Fuglene var for katolikken Messiaen nærmest Gud (jf. duen i kristen tro) og Brahms sin nest siste symfoni er blitt tolket som en slags musikalsk avskjed. Vår egen tid er representert ved tre etyder av Ligeti.

PROGRAM

Ligeti: Tre etyder (1985)
Messiaen: Oiseaux exotiques for klaver og kammerorkester (1956)
Ravel: Le Tombeau de Couperin (1917)
Brahms: Symfoni nr. 3 (1883)

MEDVIRKENDE
Pablo Heras-Casado, dirigent
Joonas Ahonen, klaver

György Ligetis Études pour piano er høyst virtuose stykker som det seg hør og bør i tradisjonen fra Chopin og Debussy. Han skrev 18 av dem, fra 1985 til 2002. De tre vi hører i kveld, er alle fra første hefte (1985). Désordre (Uorden) er den aller første og vi kan her høre rytmiske aksentforskyvninger som illuderer kaos. Touches bloquees (Blokkerte tangenter) kan for en pianist være en ond drøm. I Automne à Varsovie (Høst i Warszawa) spiller pianisten simultant med to, tre og fire forskjellige hastigheter.

Fugler er kjente figurer i klassisk musikk. Tenk bare på Griegs «Liten fugl» eller «Schumanns «Vogel als Prophet». Men Olivier Messiaen er desidert den som mest systematisk har utforsket fuglesangen. Messiaen så seg selv som ornitolog og korresponderte med fuglekjennere over hele verden. I fuglesangen mente han å høre en sang til Guds pris. Hans mest kjente verk er Catalogue d’oiseaux (1958), en storslått tre timer lang syklus for klaver. Oiseaux exotiques for klaver, elleve blåsere og slagverk er fra 1955. Verket utforsker ikke-franske fuglearter; de skal være både fra Nord-Amerika, Syd-Amerika, India, Kina, Malaysia og Kanariøyene. Og de synger høyt!

Symfoni nr. 3 i F-dur av Brahms er den korteste av hans fire symfonier. Den er blitt kalt en avskjedssymfoni, antagelig på grunn av den resignerte slutten i pianissimo. Man har også ment at den har en hemmelighet i seg; den er mottoet f-ass-f, som skjuler seg i åpningsakkordene, følges av hovedtemaet og kommer igjen i finalen, den lengste satsen. Andanten har noe koralaktig over seg; merk den vakre fiolinmelodien her! Tredje sats er ingen scherzo i beethovensk forstand, snarere en romanse. Feministen Susan McClary mener å høre misogyne trekk i symfonien: Brahms trivialiserer det feminine sidetemaet i forhold til den sentrale ødipale konflikt mellom far (tonaliteten) og sønn (forsøket på å sprenge denne). Men i finalen mente Clara Schumann å høre en skjønnhet «som fordufter i små skyer». Kammermusikalsk transparens karakteriserer denne symfonien – særlig i de to mellomsatsene der Brahms gir avkall på både trompeter og pauker og til dels også tromboner.

Varighet: ca. 1 time.

Arrangør: Stavanger Symfoniorkester

Nummererte plasser
Til denne konserten selges kun nummererte sitteplasser, alle med 1-meters avstand.

Det skal være trygt å besøke oss
Vi gjør det vi kan for at det skal være trygt å besøke oss, og alle arrangement gjennomføres i henhold til nasjonale myndigheters pålegg om smittebegrensende tiltak. Vi har blant annet redusert antall tilgjengelige billetter, slik at vi kan ha god plass og overholde regelen om 1-meters avstand. Vi ber alle våre gjester om å følge hygienerådene fra Folkehelseinstituttet. Les mer om hvordan Covid-19 påvirker virksomheten vår her.

Klassisk Stavanger Symfoniorkester Symfoni