SSO klassikerserien: Sosialrealisme i Sovjetunionen

fredag 19. mai19. mai 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER 75.00 - 530.00 NOK (INKL. SERVICEAVGIFT)



Program:

Lalo: Symphonie Espagnole
Sjostakovitsj: Symfoni nr. 5

Dirigent: Christian Vasquez
Solist: Kerson Leong, fiolin

Komponister har vel til alle tider vært utsatt for både usaklig og urettferdig kritikk. Men å oppleve det å bli kalt «folkets fiende» er kanskje ikke så vanlig. Det skjedde imidlertid med Dmitri Sjostakovitsj i 1936.

Etter å ha gjort suksess med sin 1. symfoni allerede som 19-åring, ble Sjostakovitsj mer og mer populær i løpet av 1920-tallet – men også mer og mer eksperimentell i sin musikk. Til tross for dette ble operaen «Lady Macbeth fra Mtsensk» i 1932 meget godt mottatt og spilt rundt om i verden, men så kom krisen: Stalin gikk i 1936 for å se forestillingen, skjønte ikke musikken og dikterte en artikkel i Pravda med overskriften: «Grums i stedet for musikk!» Sjostakovitsj var i dypeste unåde!

For å unngå et liv i Sibirs fangeleirer komponerte han sin 5. symfoni som en Sovjet-kunstners svar på rettferdig kritikk – en «lyrisk-heroisk symfoni». Heldigvis for Sjostakovitsj ble mottagelsen ved urfremførelsen stormende jubel i mer enn en halvtime, og dette – i tillegg til det faktum at Stalin ikke forsto de ironiske undertonene – reddet nok komponistens videre liv og karriere!

Paris var allerede på 1600-tallet etablert som en plass hvor nye trender ble lansert. I løpet av 1800-tallet var det operaen som var den mest populære kunstformen, og da den spanske innflytelsen innen kunstene plutselig dominerte, er det helt naturlig å tenke at det var Bizets opera «Carmen» som var den utløsende faktor. Æren for dette bør i stedet gå til den til den da ukjente Edouard Lalo, som i en alder av 52 år og med sitt samarbeid med den spanske fiolinvirtuosen Pablo de Sarasate, startet denne trenden.

Lalo hadde faktisk spanske aner, og det virket som om møtet med Sarasate og hans spillestil forløste en kreativitet hos komponisten som man ikke tidligere hadde sett. I «Symphonie Espagnole» finner vi danserytmer som publikum etter hvert ble godt kjent med i det klassiske repertoaret: Seguidilla, Malaguena og Fandango.