SSO Klassikerserien: En natt på Bloksberg

Musorgskij og tre ungarske komponister står på kveldens program. Peter Eötvös klaverkonsert er en hyllest til den ungarske pianisten György Cziffra, og Eötvös er også kveldens dirigent.

Modest Musorgskij (1839-81) hadde som sitt motto «Til nye strender». Og det stemmer med hans musikk. Både for operaen Boris Godunov, hans klaversyklus Bilder fra en utstilling og den symfoniske diktningen En natt på blokksberg (1867). Rimskij-Korsakov ominstrumenterte den, dyktig, men uten det grelle og uskjønne som karakteriserer originalen. Han satte disse titlene på delene. «Heksenes forsamling og deres snakk», «Satans trekk», «Forherligelsen av Satan», «Heksesabbat». Heksene møtes ifølge et russisk sagn på et fjell nær Kiev. Det musikalsk groteske, heslige og de uskjønne innfallene preger verket. Men til slutt kimer klokkene i en landsbykirke og mørkets krefter forsvinner.

Peter Eötvös (født 1944) skrev sin klaverkonsert til 100-års jubileet for den store ungarske pianisten György Cziffra (1921-94). Pianisten overlevde krigstjeneste, tiden som bar-pianist i en arbeidsleir og skaden han fikk i den høyre underarmen. Han endte sitt liv etter å ha hatt en konsert like før han døde, da han var en skygge av seg selv. Eötvös’ mor hjalp Cziffra til å kunne spille igjen etter skaden. I Klaverkonserten Psodia er der også et obligat cimbalom (hakkebrett), et instrument Cziffras far spilte på kafeer, til og med i Paris som Cziffra siden flyttet til. Verket er ifølge Eötvös basert på en liten melodi som består av Cziffras navn: g,e,d,g,e,ess og c-ciss,f,f.d.a. Konserten skal erindre Cziffras talent og rapsodiske liv.
   
Zoltán Kodály (1882-1967) var, sammen med Béla Bartók, en lidenskapelig samler og opptegner av ungarsk folkemusikk. Hans komposisjoner er også preget av dette. Bartók sa om Kodálys viktige verk Psalmus hungaricus (1923), at det var utenkelig uten ungarsk bondemusikk. Kodály skrev en rekke verker for kor, barnekor, kvinnekor, mannskor, bladet kor. Hans Norvég leányok (Norske jenter) ble til i 1940. Det skal bli spennende å høre om Kodály her henspiller på norsk folkemusikk. Hvis ikke, er det kanskje inntrykket av norske jenter som har festet seg hos komponisten.
   
Béla Bartók (1881-1945) skrev sin konsertsuite Den mirakuløse mandarin op.19 i 1918/19. Verket vitner om den «barbariske ekspresjonisme» som den tidlige Bartók komponerte i (inspirert av Stravinskij og Prokofjev). Motorikken er aggressiv, dissonansene mange og orkesterklangen skarp. Verket avspeiler handlingen: Tre vagabonder konkurrerer om en prostituert jente; de tre «kundene» er en gammel kavaler, en sjenert yngling og til sist en skummel mandarin som blir fremstilt med rapsodiske soli i klarinetten og munner ut i en voldsom dans. Det ender med mandarinens raseri, der de to andre forgjeves forsøker å drepe ham, mens han, etter å ha oppfylt sitt begjær, faller død om.  

PROGRAM
Modest Musorgskij: En natt på Bloksberg
Peter Eötvös: Cziffra Psodia (bestillingsverk av SSO) – Skandinavisk urfremføring
Zoltán Kodály: Norveg leanyok
Béla Bartók: Miraculous Mandarin

MEDVIRKENDE
Peter Eötvös, dirigent
(Composer-in-Residence)
Janos Balasz, klaver

Stavanger Symfonikor

VARIGHET
Ca. 1 time og 30 minutter, inkludert pause

ARRANGØR
Stavanger Symfoniorkester