SSO Hovedserien: Mahler og Schubert om lengsel og håp

torsdag 04. oktober04. okt 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR - 530 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Inn i musikken kl. 18.30 v/ Timothy Miller
Mahler/arr. B. Britten: Symfoni nr 3, Minuet
Mahler: Kindertotenlieder
Schubert: Symfoni nr 4 – Den tragiske 
Christian Vasquez, dirigent
Johannes Weisser, baryton

Mahlers altomfattende tredje symfoni ble skrevet i årene 1893-1896, og er den mest livsglade av hans verk. Symfonien kan beskrives som en hyllest til våren og naturen som våkner til liv. Opprinnelig hadde Mahler et program for satsene, hvor andre satsen bar tittelen «Hva engens blomster forteller meg». Menuetten er en typisk Mahler mellomsats, preget av folkesangmelodikk, og er inntagende, sjarmerende, lett og uttrykksfull. Benjamin Britten, en livslang beundrer av Mahler, reorkestrerte satsen i 1950. Britten hadde ikke som hensikt å forbedre Mahlers orkestrering, men derimot gjøre verket mer tilgjengelig, ved å forenkle orkestreringen.

Mahlers versjon får vi høre i full lengde 24. januar.

Friedrich Rückert skrev diktsamlingen «Kindertotenlieder» i årene 1833–34. Disse gripende og personlige diktene var basert på hans egen sorg over å ha mistet to barn av skarlagensfeber. Tekstene er svært smertefulle, men har også plass til forsoning og håp. Mahler tonesatte fem av disse diktene i løpet av årene 1901-04. Hvert dikt han valgte ut forteller om lys og mørke, og symboliserer det evige liv og håp, mer enn fortvilelse og død. Sangene er skrevet i Mahlers senromantiske stil, med større vekt på enkeltinstrumentenes klangfarge, enn orkesterets muligheter for dynamikk og stor klang.
 
Franz Schubert skrev sin symfoni nr. 4 i 1816, kun 19 år gammel. Som med de tre første symfoniene, minner denne om Haydn og Mozart, men nå med dristigere harmonikk. Schubert selv kalte symfonien «Den tragiske». Dette var hans første symfoni i en molltoneart, men stemningen har kanskje mer karakter av lengsel og håp enn tragedie. En melankolsk introduksjon baner vei for en stormfull og dramatisk første sats. Andre sats er et nydelig dikt helt i Schuberts ånd, lengtende, melodisk, full av ømhet og håp. Tredje satsen har tittelen Menuetto, mer i stil med Haydns tunge bondedanser, enn med Mozarts elegante balldanser. Den ukuelige finalen gir oss en påminnelse om symfoniens kallenavn.

Symfoni