SSO: Beethovens Promotheus og norske folketoner

torsdag 24. september 202024. sep 2020 19:30 Kjøp
fredag 25. september 202025. sep 2020 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR 100 - 400 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Konserten i kveld strekker seg over nesten 300 år. Av Biber får vi høre et kort stykke, av Tveitt et av hans hovedverker. Konserten slutter med årets store jubilant, denne gang representert med et sjeldent spilt verk. For tenk: Beethoven skrev også ballettmusikk!

Program:
Biber/arr. de Vriend: Sonata Jucunda for strykere og basso contino
Tveitt: Hardingfelekonsert nr. 2
Beethoven: Prometheus ballettsuite op. 43, utdrag

Medvirkende:
Jan Willem de Vriend, dirigent (Conductor-in-Residence)
Åshild Breie Nyhus, hardingfele

1600-talls-komponisten Heinrich Ignaz Franz Biber var i sin tid beundret som fiolinvirtuos, å ligne med den berømmelsen som ble Paganini til del på 1800-tallet. Først på 1980-tallet kommer det innspillinger av Bibers verker som viser storheten i hans kunst. Han skrev i en rekke sjangre, men mest berømt er hans mysterium- eller Rosenkrans-sonater, 15 sonater for fiolin og continuo samt en passacaglia for solo-fiolin. Biber bruker i utstrakt grad scordatura på fiolinen, dvs. en «mistemming» (jf. «trollstemming»!) eller omstemming der alle strenger stemmes «forkjært», noe som frembringer særlige klanger eller briljans på instrumentet. Sonata jucunda er for seks instrumenter og betyr et muntert eller behagelig stykke. Det skal bli interessant å høre de Vriends tilrettelegging av dette korte stykke.

Til grunn for det meste av det som Geirr Tveitt komponerte ligger hans begeistring for det rotnorske. Han brukte et arkaisk landsmål og utarbeidet en hel avhandling (i 1937) der hovedtesen i hans «nye» harmonilære var at de modale skalaene egentlig var norrøne tonearter. Disse ga han så gammelnorske navn hentet fra Håvamål. Men Tveitt hadde studert både i Leipzig, Wien og Paris og mottatt sterke europeiske impulser. Dette viser seg ikke minst i hans instrumentasjonskunst, i fantasifull melodikk og sansen for klangfarger. Tveitt samlet inn mengder av folkemusikk fra Hardanger. Hans Konsert nr. 2 for hardingfele og orkester har tittelen «Tri fjordar», og er et av hans siste store verk. Her går han så å si nordover, idet satsene har titlene «Hardangerfjord», «Sognefjord» og «Nordfjord».

Beethovens Die Geschöpfe des Prometheus (Prometheus’ skapninger) hadde opprinnelig undertittelen «Musikkens og dansens makt». Prometeus var den greske titanen som ifølge én av mytene stjal himmelens ild og brakte den til menneskene; han ble derfor hardt straffet av Zeus, som lenket han til et fjell i Kaukasus der en gribb hver dag kom og spiste av hans lever. Men ballettens Prometeus var hverken titanen som gjorde menneskenes sivilisasjonmulig eller den monumentale skikkelsen hos Aischylos, Goethe, Shelley. Han er snarere en opplysningsfigur, og både danseren Salvatore Viganòs liberetto (som er gått tapt) og Beethoven skal ha forbundet ham med Napoleon Bonaparte. Beethoven brukte siden et tema fra ballettens finale i Eroica-symfonien og i Eroica-variasjonene. Balletten er i to akter med til sammen 16 nummer. Her møter vi blant de mange guder og helter både Orfeus, Musen Euterpe og Apollon. Pan er representert med en pastorale (nr.10) og i sluttsatsen er det Bacchus (Dionysos) som lærer menneskene dansen.

Varighet: ca. 1 time.

Arrangør: Stavanger Symfoniorkester

Nummererte plasser
Til denne konserten selges kun nummererte sitteplasser, alle med 1-meters avstand.

Det skal være trygt å besøke oss
Vi gjør det vi kan for at det skal være trygt å besøke oss, og alle arrangement gjennomføres i henhold til nasjonale myndigheters pålegg om smittebegrensende tiltak. Vi har blant annet redusert antall tilgjengelige billetter, slik at vi kan ha god plass og overholde regelen om 1-meters avstand. Vi ber alle våre gjester om å følge hygienerådene fra Folkehelseinstituttet. Les mer om hvordan Covid-19 påvirker virksomheten vår her.

Klassisk Stavanger Symfoniorkester Symfoni