Kammermusikk med utsikt

lørdag 02. februar 201902. feb 2019 14:00 Kjøp

Vip
BILLETTER KR 80 - 130 (INKL. SERVICEAVGIFT)



PROGRAM:

Bohuslav Martinu (1890-1959):
La Revue de Cuisine (1927)      
Prolog
Tango
Charleston
Finale

Medvirkende:
Håkon Vestly, klarinett
Dmitry Arseniev, fagott
Frank Braafhart, trompet
Una Maja Vagner, fiolin
Liv Opdal, cello
Ida Mo Schanche, klaver

César Franck (1822-1890):
Piano kvintett i f-moll (1878-79), M.7    
Molto moderato quasi lento – Allegro
Lento, con molto sentimento
Allegro non troppo, ma con fuoco

Medvirkende:
Ida Mo Schanche, klaver
Erik Heide, fiolin
Benedicte Kyllingstad, fiolin
Wouter Raubenheimer, bratsj
Ilmari Hopkins, cello

 
PROGRAMOMTALE:
La Revue de Cuisine, eller Kjøkkenrevyen, er en en-akters ballett som ble komponert av den tsjekkiske komponisten Bohuslav Martinu, der ballettdanserne spiller et variert utvalg av kjøkkenredskaper i en komisk episode med intriger og kjærlighet fra dagliglivet i et kjøkken. Ekteskapet mellom Pot (Gryte) og Lid (Lokk) står i fare for å slå sprekker, takket være den belevne Twirling Stick (Rørepinne) som innynder seg hos Pot, og hun bukker under for hans smiger. Dishcloth (Oppvaskklut) legger sine øyne på Lid, men blir da utfordret til duell av Broom (Kost). Pot går lei av Twirling Stick og lengter tilbake til Lid’s kjærtegn, og de blir til slutt gjenforent med kyss og flørt, og Twirling Stick finner kjærligheten med Dishcloth.

Utdrag fra denne komiske balletten ble omskrevet til en suite i fire satser, der musikken reflekterer Martinus inspirasjon fra jazzen, og det mangfoldige kunstneriske miljøet han ble påvirket av i Paris.
Instrumenteringen understreker jazz-inspirasjonen; klaverets bruk av rike harmonier og dissonanser, den mutede trompeten som minner om jazz-band fra den tiden, og celloens repeterte bruk av pizzicato som lyder som et ekko av kontrabass i jazzen.
Suiten åpner med en livlig Prolog med uforutsigbare taktartskifter, som gir de ønskede rytmiske etterslagene som er tidstypisk for jazzen fra denne perioden. Andre sats er en komisk, dramatisk Tango, og tredje sats en Charleston der jazz-inspirasjonen igjen kommer tydelig fram. Finalen er en marsj som repeterer åpningen, og suiten blir til det Martinu proklamerte:
«Musikk er en lek med toner».

César Franck komponerte sin Piano kvintett i f-moll i 1879, og verket fikk stor betydning for fransk musikk. César Franck fikk den nye generasjonen av franske komponister til å bli interessert i absolutt musikk, etter at opera-formen hadde dominert i flere ti-år.
Franck var berømt for sin store improvisasjonskunst ved orgelet, og hans promotering av orgelet og hans instrumental-komposisjoner bidro til at instrumentalmusikken som sonater, symfonier og kammermusikk igjen kom til å spille en tydeligere rolle.
Ved urfremføringen av pianokvintetten ble klaverstemmen spilt av Camille Saint-Saëns, men konserten ble preget av en liten skandale da Saint-Saëns forlot scenen etter fremførelsen, og lot partituret stå igjen åpnet, en gest som ble tolket som et tegn på forakt. Saint-Saëns avviste også dediseringen, da han mislikte det musikalske språket så sterkt. Andre har beskrevet verket som å ha en brennende følelsesmessig kraft med intenst emosjonelt innhold, den franske komponistkollegaen Edouard Lalo kalte det en eksplosjon.
Musikken har en tydelig syklisk karakter, der det samme tematiske materialet gjentas og utvikles flere steder i verket, et særtrekk som finnes i mye av César Francks musikk. Harmonikken har utpreget bruk av kromatiske figurer i et lett romantisk tonespråk, og musikken veksler mellom vemodig moll og stormende høydepunkt.

Kammermusikk Klassisk Klassisk musikk Musikk Stavanger Symfoniorkester