SSO Hovedserien:Schumann & Beethoven

torsdag 23. februar23. feb 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER 75.00 - 530.00 NOK (INKL. SERVICEAVGIFT)



Program:

Beethoven: Symfoni nr 2
Schumann: Introduksjon og Allegro appassionato for klaver og orkester
Schumann: Ouverture, Scherzo & Finale

Dirigent: Jeremie Rhorer
Solist: Sveinung Bjelland, klaver

Våren 1841 opplevde Robert Schumann en god, kreativ periode.

Han skrev sin første symfoni, kalt vårsymfonien, som ble urfremført med Mendelssohn som dirigent på en konsert til inntekt for Gewandhausorkesterets pensjonsfond i Leipzig.

Mottakelsen var bra, og inspirert av dette satte han i gang med en rekke andre verk, deriblant det som skulle bli skisser til klaverkonserten, skrevet spesielt til sin kone Clara. I samme tidsperiode starter han på enda en symfoni og komponerer verket som fremføres i kveld; Ouverture, Scherzo og Finale.

Som en forlengelse av orkesterets Schumann-presentasjon høsten 2016, fremfører SSO et mindre kjent solistverk av denne komponisten, skrevet i1849. På denne tiden bodde Schumann-familien i Dresden, selv om de i mai samme år måtte søke tilflukt utenfor byen på grunn av opptøyer. På ettersommeren var de tilbake igjen og kunne feire Clara sin fødselsdag.

Til denne dagen komponerte Schumann pianoduetter for «små og store barn» som han fremførte med sin datter som overraskelse til konen. I samme periode starter han også arbeidet på verket som fremføres i kveld.

Da Beethoven slo seg ned i Wien, fant han både et publikum ogalliansepartnere som var villige til å støtte ham finansielt. Hans klavertrioer, opus 1, er dedikert til prins Lichnowsky, og sammen med de første strykekvartettene op 18, dedikert til prins Lobkowitz, fikk Beethoven stadig mer anerkjennelse som en av de viktigste, unge arvtakerne etter Haydn og Mozart.

Han skrev sin andre symfoni i 1802 under et opphold i Heiligenstadt etter legens anbefaling. På dette tidspunktet begynte hørselen hans å bli så svekket, at det brakte problemer for ham både i profesjonelle, så vel som i sosiale situasjoner.

Selv om han opplevde stor suksess kunstnerisk og kommersielt i samme periode, var han plaget av selvmordstanker. Det skulle etter hvert bli stadig vanskeligere å fremføre musikk eller dirigere, men han valgte å konsentrere seg om komponeringen. Hørselstapet har for ettertiden gitt en rik kilde til informasjon gjennom hans konversasjonsbøker, der besøkende må skrive ned hva de diskuterer. I disse kan man også finne hans filosofi om fremføringer og hans relasjon til kunst.