SSO Hovedserien: Stemmen og Jupiter

torsdag 17. januar 201917. jan 2019 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR - 530 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Inn i musikken kl. 18.30 v/ Per Dahl

Rameau: Les Boreades – Entrée des Muses
Schubert: Lieder, utvalg
Logothetis: Himmelsmechanik, Polymeron
Mozart: Symfoni nr 41, Jupiter 
Simon Gaudenz, dirigent
Johannes Held, baryton

Les Boréades (Etterkommerne fra Boreas) fra 1764 var Rameaus siste opera, komponert da han var 80 år gammel. Operaen inneholder mye instrumentalmusikk, som trengtes for å akkompagnere dans, for å skjule sceneforandringer, pausemusikk mellom aktene eller for å gi lydlige bilder av handling og scener. Entrée pour les Muses er fra Akt IV, og med sine nydelige, lange melodilinjer gir satsen et attraktivt innblikk i den franske barokkverdenen.
Franz Schubert står mellom klassisismen og romantikken, og er spesielt kjent for sine Lieder, tonesatte dikt hvor melodien er tett knyttet opp mot teksten. Han skrev nærmere 600 slike Lieder, og særskilt nyskapende var hans selvstendiggjørelse av akkompagnementet, samt hans harmonikk og klangbehandling.
Avant-garde komponisten Anestis Logothetis deltok på sommerkursene i Darmstadt, og ble påvirket av komponister som John Cage. På slutten av 1950-tallet utviklet han sitt eget grafiske notasjonssystem, som var opp til utøveren å tolke og improvisere over. Visuelle symboler brukt som noter gir utøverne både stor frihet og stort ansvar. Balletten Himmelsmechanik fra 1960 består av sju bilder, og verket Polymeron er den tredje satsen eller bildet i denne samlingen. Dette verket er også notert med grafisk notasjon. 
Mozarts oppstemte symfoni fra 1788, Jupiter, var den aller siste symfonien han komponerte. Den første satsen preges av dramatiske dynamiske kontraster, store grandiose tuttisteder og mange tematiske ideer. Andre satsen har lange linjer, kromatisk harmonikk, og integrerer svært godt strykere og blåsere. En symfonisk menuett følger så, med en mer beskjeden trio. I den strålende finalen kombinerer Mozart barokkens fugestil og kontrapunkt med klassisismens balanserte fraser. Mozart bruker ikke mindre enn fem ulike temaer som blir kombinert på et utall måter. I codaen skjer det uforglemmelige øyeblikket der alle fem temaer blir brukt samtidig i et praktfullt kontrapunktisk klimaks, som blir en verdig konklusjon på Mozarts symfoniske produksjon – og passende til navnet Jupiter.

Hovedserie Klassisk musikk Stavanger Symfoniorkester Symfoni