SSO Hovedserien: Orgelprakt i symfonisk drakt

torsdag 25. oktober 201825. okt 2018 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR - 530 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Inn i musikken kl. 18.30 v/ Nils Henrik Asheim
Bach/arr. Webern: Musikalsk offer, Ricercare 
Duruflé/arr. de Boer: Suite nr 5 for orgel 
Saint-Saens: Symfoni nr 3, Orgelsymfonien  
Antony Hermus, dirigent
Pieter-Jelle de Boer, orgel

Den
musikkelskende og fløytespillende Kong Fredrik den Store av Preussen utfordret
Bach, ved å gi ham et tema, som han skulle improvisere over. Improvisasjonene
ble til Musikalisches Opfer (Det musikalske offer), en samling kontrapunktiske
satser for ulike besetninger, inkludert den seksstemte fugen Ricercare. Nesten
200 år senere, i 1935, instrumenterer Anton Webern Ricercare for orkester i sin
«klangfargemelodi»-stil. Hvert instrument spiller kun få toner om gangen, og
denne nylesningen av Bachs musikk gir oss nye farger og klanger i et gammelt
mesterverk.

Maurice
Duruflés Suite fra 1932 er et av de mest sentrale verk i orgellitteraturen. Fra
den litt dystre, grublende Prélude, via den yndefulle Sicilienne som har en
litt Ravelsk vri, til den overveldende briljansen i den avsluttende Toccata,
har verket vært en favoritt til både musikere og musikkelskere. I 2016 var det
30 år siden komponisten døde, og Pieter-Jelle de Boer forvandlet denne suiten
til et orkestralt praktverk. Her får orkesteret vist fram alle særtrekkene ved
den franske orkestermusikken: spennende harmonikk, rikt fargespill, delikate
strukturer og skinnende virtuositet. Slik får vi en enestående belysning av
Duruflés mesterverk.

Tilegnet
Franz Liszt, Saint-Saëns´ tredje og siste symfoni fra 1886 er verken en
tradisjonell symfoni eller et ekte tonedikt, da orgelsymfonien låner elementer
fra begge tradisjonene. Formen er uvanlig, og Saint-Saëns uttalte at symfonien
er delt opp i to deler, men den inkorporerer i realiteten de fire tradisjonelle
satsene. Denne type formeksperimentering ble spesielt brukt av Franz Liszt, og
som Liszt, var også Saint-Saëns både pianist og organist, så ikke uventet får
disse to instrumentene stor plass i verket.

Det
musikalske materialet i symfonien kan føres tilbake til et stigende fire-noters
motiv, som kommer ganske umiddelbart, og motivet blir forandret og transformert
gjennom hele verket. Orgelsymfonien var populær helt fra begynnelsen og verket
viser tydelig Saint-Saëns store talent for overdådig romantisk orkesterfarge,
uforglemmelige melodier og briljant håndverk.

Symfoni