SSO Hovedserien: Havblikk

torsdag 09. februar09. feb 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER 75.00 - 530.00 NOK (INKL. SERVICEAVGIFT)



Program:

Mendelssohn: Meeresstille und Glückliches Fahrt
Anderson: In lieblicher Bläue
Haydn: Symfoni nr 45 (Avskjedssymfonien)
Haydn: Symfoni nr 94

Dirigent: Markus Stenz
Solist: Carolin Widmann, fiolin

Felix Mendelssohns konsertouverture "Meeresstille und Glükliches Fahrt" bygger på to dikt av Johan Wolfgang von Goethe (1749–1832).

"Meeresstille" (Havblikk), beskriver den litt uhyggelige stemningen på en skute som driver hjelpeløst på vindstille hav, mens "Glückliches Fahrt" (Befriende ferd) skildrer den oppløftende og febrilske aktiviteten om bord når vinden endelig kommer og skipet får styringsfart, helt til messingen gir fanfare og skipet seiler trygt i havn.

Engelske Julian Anderson sitt verk "In lieblicher Bläue" er et kontemplativt, symfonisk dikt for fiolin og orkester, skrevet spesielt for kveldens solist Carolin Widmann. I likhet med Mendelssohns verk er det inspirert av en tekst fra tidlig tysk romantikk, skrevet av Friedrich Hölderlin (1770– 1843). I verket inntar solisten poetens plass. I stadig bevegelse tolker hun tanker, følelser og betraktninger i dialog med orkesteret, noe som blir en slags fiksert verdenskontekst. Slutten av verket er ekstremt innadvendt slik poeten Hölderlin sitt liv ble; han sank til slutt ned i dyp sinnssykdom og isolerte seg fullstendig fra omverdenen.

Joseph Haydn sin Avskjedssymfoni fra 1772 er en enestående feriesøknad, i hvert fall i symfonisk sammenheng. Haydn var kapellmester for Nikolaus Esterházys hofforkester, og somrene ble tilbrakt ved fyrstens palass Esterházy. Sesongen 1772 hadde vært spesielt lang, og musikerne lengtet hjem. Dermed la Haydn inn et berømt stykke koreografi i siste sats, der musikerne etter tur forlot notepulten sin, bukket for fyrsten og gikk ut av konsertsalen. Fyrsten skal ha tatt hintet, og reiste kort tid ettertilbake til Wien, med hoff og orkester.

I 1790 døde fyrsten, og Haydn ble løst fra sine forpliktelser ved hoffet. Ganske snart ble han invitert til London for å fremføre seks nye symfonier. Haydn ønsket å skape litt blest omkring London-premieren, og dermed la han inn en heidundrende fortissimoakkord supplert med et saftig paukeslag 16 takter inn i den stillferdige åpningen av andre sats. Det var rett og slett som et PR-triks. Effekten var over all forventning; over 200 år etter å ha skremt vettet av et fullsatt Hanover Square er symfonien en trofast gjenganger i konsertsalene.