SSO Hovedserien: Fransk aften

torsdag 11. april 201911. apr 2019 19:30 Kjøp

Fartein Valen
BILLETTER KR - 530 (INKL. SERVICEAVGIFT)



Inn i musikken kl. 18.30 v/ Torill Lura
Berlioz: Tristia
Ravel: Le Tombeau de Couperin
Fauré: Requiem (orig. versjon) 
Christian Vasquez, dirigent 
Elizabeth Watts, sopran
André Morsch, baryton
Medvirkende: Stavanger Symfonikor 

Berlioz´ Tristia for kor og orkester omfatter tre korte stykker fra ulike komposisjonsperioder, knyttet sammen av temaet døden, samt Berlioz´ forkjærlighet for Shakespeare. Méditation religieuse (Religiøs meditasjon) fra 1831 er basert på et dikt av Thomas Moore. Teksten til La mort d’Ophélie (Ophelias død) er en ballade av Ernest Legouvé, og ble komponert som en sang med klaverakkompagnement i 1842. Marche funèbre pour la dernière scène d’Hamlet (Begravelsesmarsj for den siste scenen i Hamlet) ble komponert i 1844. Med sitt ordløse kor, stort slagverk og feiende melodier er det både storslått og teatralsk. 
Ravel komponerte pianoversjonen av Le Tombeau de Couperin i 1917 og orkestrerte deretter fire av de seks satsene. Den franske barokkens «tombeau» (grav) var en komposisjon som hyllet en avdød kjent og kjær person. Ravels utgangspunkt var en hyllest til den franske barokken, François Couperin og 1700-tallet, men ble også en hyllest til de som falt under første verdenskrig, da hver sats er dedisert en venn som døde i krigen. Suiten starter med et preludium som setter tonen. Deretter kommer en jovial og energisk Forlane. Menuet har et mer melankolsk preg og verket avsluttes med en utadvendt Rigaudon. 
Faurés Requiem ble komponert i 1887. Hans tonespråk består ofte av tette akkorder og duse klanger og i dette verket går komponisten virkelig inn i den mørke klangverden. Komponisten sa selv: «Folk har sagt at mitt Requiem ikke uttrykker dødens skrekk og gru; noen har kalt det en «vuggesang for døden». Men det er slik jeg oppfatter døden: som en glad forløsning, en aspirasjon mot den hinsidige lykken, heller enn en fryktinngydende opplevelse.” 
Verket er fredfullt, preget av sinnsro. Sammenlignet med storskala mesterverk av Verdi, Brahms og Berlioz, er Faurés versjon mer forsiktig og beskjeden, men det er dog denne kvaliteten av underdrivelse som bidrar til verkets universelle appell og eteriske skjønnhet.

Hovedserie Klassisk musikk Stavanger Symfoniorkester Symfoni